worry
Min personlige karriere som bekymringsmester startet tidlig. Det vet jeg – fordi jeg har bevart alle dagbøkene mine fra yngre dager. De samme dagbøkene er også noe av grunnen til at min bekymringskarriere tok en forholdsvis tidlig slutt.

Noe av det lureste jeg gjorde var at jeg begynte å skrive opp alt jeg gikk rundt å bekymret meg for. Det var ikke bare det å skrive ned bekymringene der og da som hjalp. Det hjalp også å lese dagbøkene 5-10 år senere, og se at de aller, aller fleste av dem aldri hadde blitt noe av (faktisk hadde jeg glemt at jeg noen sinne hadde hatt de fleste av disse «problemene».) Det gjorde at jeg begynte å stille spørsmålstegn ved nødvendigheten av å stadig gå rundt og bekymre meg for stort og smått.

For jeg tror årsaken til at så mange av oss bruker så mye tid på bekymring, er at vi tror vi gjør noe viktig. Noe som vil være av avgjørende betydning for livet vårt. Selv om mange bekymringsrotter innrømmer at de bekymrer seg for mye, så er det allikevel en liten del av oss som tror at vi gjør oss selv en tjeneste. Og i noen tilfeller er det jo nødvendig å bekymre seg – bekymringene kan lede oss til problemløsning og handlinger som i høyeste grad er konstruktive.

Det jeg snakker om her er den konstante strømmen av bekymringstanker og følelser som mange lever med i år etter år. Dersom de får overtaket kan de bli paralyserende og tappe oss fullstendig for krefter. De drar oss vekk fra å oppleve de positive og gode tingene i livet, fordi vi i hodene våre hele tiden er i et mørkt og problemfylt sted – uansett ytre forhold. Vi går glipp av så utrolig mye av livet gjennom å velge bekymringsboblen! Da har vi faktisk gjort det motsatte av det vi trodde vi gjorde – istedet for å unngå problemer, så har vi gjort hver eneste krok av vår eksistens til et problem.

“Worry never robs tomorrow of its sorrow, it only saps today of its joy.” – Leo F. Buscaglia
 
Forleden leste jeg en bloggpost hvor noen brukte uttrykket «Livet skjer med oss alle.» Og det er sant – vi opplever alle små og større problemer i løpet av livet. Men bekymringer kan ikke beskytte oss fra dette.

Her er 10 enkle råd til deg som vil sprekke bekymringsboblen:

1. Sett av tid, f.eks en time hver dag eller en gang i uka til å bekymre deg. Skriv ned alle bekymringer og problemer som du måtte ha.

2. Gå gjennom alle punktene på lista, og spør deg selv om dette er et reellt problem som du står ovenfor nå, eller om det er forestillinger om noe som kan skje i framtida

3. Dersom du har et reellt problem nå, så tenk etter hvordan du kan løse problemet. Hva kan du gjøre for å minimere skaden eller få avkreftet problemet? Hvem kan du henvende deg til for å få hjelp?

4. Ta grep om situasjonen så raskt som mulig. Å utsette å ta tak i ting, er en sikker måte å opprettholde bekymringene på. Kanskje skjelver du av frykt både før, under og etter du tar den telefonen for å rydde opp i noe, men nokså raskt vil du oppleve lettelse! (med mindre du velger å gå rett over på å bekymre deg for noe nytt.)

5. Dersom det ikke er noe du kan gjøre med problemet, så aksepter det. Dette er en stor utfordring for mange – fordi bekymringene er et uttrykk for et ønske om kontroll.

6. Observer hvordan du tenker, hvordan du snakker og ikke minst hvem du snakker med. Mennesker har stor påvirkningskraft på hverandre, og det kan føles riktig å snakke med likesinnede fordi du ønsker å bekrefte din egen virkelighetsoppfatning. Men det er lett for at man havner i en ond sirkel, hvor man nesten konkurrerer med hverandre om å ha flest bekymringer… Snakk om problemene dine med mennesker som er løsningsorienterte og som du kjenner at letter byrdene for deg.

7. Prøv å protester på de evige bekymringene. Utfordre tankene dine: Er du sikker på at dette kommer til å skje? Hvor sikker er du? Er det andre mulige måter å se situasjonen på? Er det andre utfall som er like sannsynlige?

8. Gå dypere i deg selv. De aller fleste som bærer på en konstant frykt og bekymring, har et dypere lag av frykt. Det kan være alt fra frykt for å dø, frykt for å miste noen man er glad i, frykt for å miste kontrollen eller mislykkes med sitt eget liv eller frykt for å ikke leve opp til andres forventninger. Gå tilbake til kilden for frykten din – slå på lysbryteren og se på den med åpne øyne. Det kan hende du får en a-ha opplevelse.

9. Prøv å begrense tiden du bekymrer deg. Dersom tankene stadig dukker opp, så si til deg selv at dette skal du se nærmere på til det tidspunktet du har bestemt deg for å bruke til bekymringene dine. Ikke la de dominere hele dagen (og natten…) din.

10. Praktiser mindfulness eller oppmerksomt nærvær. Mindfulness innebærer å være tilstede i nuet, og å være åpen for livet slik som det utfolder seg. Det handler også om å ikke ha en konstant tankestrøm som forventer et spesielt utfall til enhver tid. Les mer om denne måten å forholde seg til livet på – det kan være til stor hjelp også for mennesker som sliter med depresjon og angst.

Når det har gått 1 år – 2 år – eller 5 år – så finn tilbake til bekymringsnotatene dine igjen. Du vil antageligvis se at de fleste bekymringene ikke ble noe av. Kanskje gikk noe i oppfyllelse? Spør deg i såfall hvilke konsekvenser dette hadde for deg? Ble du sterkere? Lærte du noe? Åpnet det seg nye muligheter? Har du fått mer eller mindre tillit til livet?

«The real troubles in your life are apt to be things that never crossed your worried mind, the kind that blindside you at 4 pm on some idle Tuesday.»

Livet er en prosess for oss alle – men mulighetene for utvikling og vekst er der hele tiden. Problemer og utfordringer vil komme – du trenger ikke være redd for å gå glipp av dem. Fokuser heller på gleden du risikerer å gå glipp av gjennom å stadig forvente det verste av livet.

Zuna ønsker deg lykke til!

Del denne artikkelen :