Morning Sunlight on Forest Footpath

«Your task is not to seek for love, but merely to seek and find all the barriers within yourself that you have built against it.» –A course in miracles

Veien til lykke kan være lang og kronglete, og mulighetene for å gå seg vill er så mange. Alle «vet» at en positiv tankegang er et alfa og omega for å leve et lykkelig liv. Og for noen kommer det lettere enn for andre.

På Zuna har jeg gitt deg mange råd til hvordan du kan få et bedre liv – alt fra å tenke positive tanker, bruke affirmasjoner, slutte å kritisere deg selv og andre, gi slipp på behovet for å ha rett – til å meditere, bruke giraffspråket, føle takknemlighet og å sette pris på de små gledene i livet. Etterhvert har jeg innsett at jeg hele tiden utelater noe, og at slike råd faktisk kan få mennesker til å føle seg verre, dersom man ikke er klar over aspektene som jeg har utelatt. 

For at disse rådene skal ha positiv effekt, må man først vite hvorfor man ikke har gjort dette hele tiden – hvorfor tenker jeg negativt? Hvorfor kritiserer og sladrer jeg om andre? Hvorfor tør jeg ikke være sårbar? Hvorfor føler jeg ikke takknemlighet? Hvorfor greier jeg ikke å gi slipp på behovet for å ha rett?

Det er essensielt å forstå at mye av det vi mennesker gjør og tenker skyldes vårt behov for å opprettholde et solid selvbilde – eller ego. Når vi kritiserer andre eller alltid må vinne enhver diskusjon, er det fordi våre ego ønsker å styrke seg selv. Når vi ikke greier å føle takknemlighet over det livet vi har, er det fordi ego sammenligner seg med andre, fordi det ser at det finnes andre som har mer – noe vi også burde hatt. Mer penger, mer prestisje, finere kropp, flere statussymboler, flere reiser, andre relasjoner osv. Det er vanskelig for ego å akseptere at vi skal nyte en kopp te i takknemlighet, mens andre mennesker nyter en 5 retters middag på en bedre restaurant.

Vi tenker negativt fordi vi ønsker å beskytte oss mot nederlag.

Vi gjør det vi kan for å unngå avvisning og kritikk, fordi vi tror det gjør oss mindre enn vi ønsker å føle oss.

Vi ønsker ikke å meditere, fordi ego ønsker å fortsette den konstante indre tankestrømmen, og ikke slippe til stillheten.

Ego er en hard nøtt å knekke – og den frykter aller mest å bli avslørt. Men for å oppnå virkelig forandring, må vi bli bevisst på det. Vi må rett og slett tørre å observere vår egen indre dialog. Vi kan ikke bare legge et nytt lag av positive tanker på toppen av dette. Om man forsøker kan man oppleve å bli fanget i en kronisk tilstand av indre konflikt, noe som oppleves som svært ubehagelig.

Dette er raushetens tid – det er tiden for å innrømme vår felles menneskelige erfaring, selv de delene av oss som vi skammer oss over (og som vi tror vi er alene om.) Det er tiden for å velge sårbarhet og ærlighet. Det er tiden for å krype ut av sitt eget ego – sitt eget skall av stolthet og forsvarsmekanismer.

Enhver selvhjelpsteknikk er et verktøy som enten kan frigjøre deg totalt – eller skade deg.

For at du skal unngå at selvhjelpsteknikkene skal skade deg, er det ingen vei utenom bevisstheten rundt ditt ego, din frykt, din grunnleggende antakelser og den kritiske indre dialogen. Dette er ekstremt krevende for mange, og det krever mye vilje og ofte lang tid. Å forsøke å legge et nytt lag med positive tanker eller aktiviteter som f.eks meditasjon og mindfulness på toppen av dette istedet kan virke forlokkende.

Dessverre er det sånn at mange driver med f.eks meditasjon i årevis før de kommer til det punktet hvor de ikke lenger identifiserer seg med den endeløse rekken av tanker som kretser rundt i hodene våre. Enda flere er det som gir opp før de egentlig har prøvd – fordi de ikke forstår poenget – de vet ikke hva de leter etter – eller skal gi slipp på. Selv brukte jeg lenge meditasjon som en form for avslapning eller en måte å midlertidig koble ut ego på. Det var som en boble som sprakk nesten umiddelbar etter jeg avsluttet meditasjonen.

«A person does not have to be behind bars to be a prisoner. People can be prisoners of their own concepts and ideas. They can be slaves to their own selves.» – Maharaji

Det første steget på veien mot ekte lykke er å gjennomskue seg selv. Man avslører ego som et illusorisk selv som ønsker å føle at det er spesielt, at det har rett (og andre tar feil), at man må beskytte seg selv fra omverden. Selvsagt er det akkurat dette som vanskeliggjør det vi alle egentlig ønsker – som er kjærlighet. Det er vanskelig å bevare en god og likeverdig kjærlighetsfylt relasjon til noe annet menneske, så lenge man tror på denne forestillingen om seg selv som noe man må beskytte. Når man har forstått sitt eget ego, er det svært lett å avsløre det i andre mennesker. Men det er viktig å ha respekt for andres ego, så lenge de ikke kjenner til det selv (når begge kjenner til det, kan man le av det.) Det er aldri en god idé å nevne det for andre når du ser deres ego i fri utfoldelse f.eks under en krangel. Å avsløre andres ego, kan bli en slags føde for ditt eget.

You don’t have to attend every argument you’re invited to.”

Å avsløre ego kan føre til større selvbevissthet. Det endrer dine fortolkninger av alt som skjer. Når du blir bevisst på hvor dine følelser, tankerekker og handlinger er i ferd med å føre deg, så kan du ta bevisste valg. Når du f.eks føler sinne vil du kunne observere dine egne tanker rundt alt som var galt, hvem sin skyld det var, hva du skal si for å bevise dette osv osv – altså hvordan du skal ivareta ditt eget ego. Og så kan du rett og slett velge å gi slipp på det, og velge en annen vei.

Frykt er noe som skaper mye trøbbel for de fleste av oss, selv om det i utgangspunktet er en hjelpsom mekanisme som beskytter oss mot relle trusler. Men frykt holder oss også tilbake fra å oppsøke potensielt positive og oppbyggende erfaringer. Det kan være alt fra frykt for å bli avvist, frykt for å gå til tannlegen, frykt for å holde en tale, frykt for å søke en jobb, frykt for å bli forlatt – eksemplene er utallige. Frykt er en emosjonell reaksjon på en tanke eller en grunnleggende antakelse vi har inne i oss.

En vanlig tanke er at andre vil gjøre narr av oss eller tenke negative tanker om oss dersom vi skulle våge oss til å holde en tale. Emosjonen er frykt, mens tanken er at andre mennesker vil le av meg. For å oppdage dine grunnantakelser, må du forfølge følelsene dine. Når du føler angst, sinne eller irritasjon, må du nøste i deg selv til du finner ut hvilke grunnantagelser som fører til denne følelsen.

«What you are aware of you are in control of; what you are not aware of is in control of you.» – Anthony De Mello

Å invitere med seg noen ut er et ganske klassisk eksempel. Du ønsker å invitere med deg noen ut, men du føler frykt ved tanken. Med selvbevissthet har du mulighet til å observere dine egne tankerekker. Du vil kanskje høre din indre stemme snakke om at du kommer til å bli avvist, den andre synes du er en idiot, at du aldri kommer til å finne noen som kan elske deg…. STOPP DER.

Grunnantakelsen er at du aldri vil finne noen som kan elske deg. I denne grunnantakelsen ligger det mange lag med andre grunnantagelser. Du tenker at dersom denne personen ikke vil gå ut med deg, så vil ingen andre heller gjøre det. Du tenker at ingen kan elske deg. Du tror at det vil føre til lidelse for deg dersom denne personen avviser deg. Du tror videre at du kan si noe om hvorfor denne personen egentlig ikke liker deg, som f.eks at du er for sjenert, at du ikke ser bra nok ut, at du ikke er morsom nok, at du ikke er elskverdig nok osv. OG du tenker at denne personen har rett! At det på et eller annet vis er en kollektiv tanke eller en felles oppfatning som alle andre mennesker også har om deg! At det er en sannhet!

Og du tror at du må ha et annet menneskes bekreftelse på at du er verdt å elske.

Enten du ber med deg denne personen ut, og enten du får et ja eller et nei, så tror du dette kan si noe om deg. Du har dermed redusert deg selv til et mentalt konsept i et annet menneskets hode. Men alt du egentlig gjør er å reflektere dine egne grunnantagelser i alt som skjer rundt deg. Når du oppdager dine grunnantakelser, kan du spore dem tilbake og se hvor de kommer fra, og du vil se at det ikke er grunnleggende sannheter eller regler som du må leve med. Å forandre en grunnantakelse er overraskende enkelt – det krever ikke mye innsats å ikke tro på noe. Den krevende delen er å utvikle selvbevissthet nok til å identifisere grunnantakelsene.

«The real voyage of discovery consists not in seeking new landscapes, but in having new eyes.» -Marcel Proust

Dette er helt essensielt å forstå før du gjør noe annet, selv om det krever mye. For mange år siden leste jeg en selvhjelpsbok sammen med en venninne. I boken sto det at man skulle slutte å kritisere og slutte å klage. Da vi diskuterete denne oppfordringen, så vi lenge på hverandre før vi, noe lattermilde, sa «hva skal vi gjøre da?»

Det er da moroa begynner! Det er da du kan gjøre ALT dette andre – du kan bruke affirmasjoner, meditere, slutte å kritisere deg selv og andre, slutte å sladre, slutte å ønske å alltid ha rett, slutte å være redd for avvisning, latterliggjøring og kritikk. Du kan begynne å sette pris på de små tingene i livet ditt, du kan føle deg takknemlig. Og du kan begynne å leve med sårbarhet, ærlighet og autensitet.

Zuna ønsker deg lykke til!

«Love is what we are born with. Fear is what we have learned here. The spiritual journey is the unlearning of fear and the acceptance of love back into our hearts.» Marianne Williamson

Del denne artikkelen :