fredimegselvJeg har lyst til å dele enda en tekst fra Synnas Verden med dere. Hun har kalt den Fred i meg selv.

“Peace cannot be kept by force;
it can only be achieved by understanding.”
Albert Einstein

Fred i sinnet vokser frem når jeg slipper det som begrenser vekst og lykke i livet mitt.

Hva er det som begrenser min fred?

Jeg har kommet frem til noen viktige områder jeg må gi slipp på eller jobbe med i min bevissthet for å oppnå freden jeg ønsker meg.

Gammel anger og unnskyldninger.

Jeg kan ikke alltid velge hva som skjer med meg, men jeg kan alltid velge hvordan jeg føler om det og hva jeg gjør med det. Jeg trenger ikke å være definert av det jeg gjorde eller ikke gjorde i fortiden.

Jeg må ikke bli styrt av anger. Ofte er det noe jeg kunne ha gjort annerledes, eller kanskje ikke. Uansett, det er noe som allerede har skjedd. Jeg må gjøre meg ferdig med disse gamle  hendelsene. De er bare en unnskyldning for meg dersom jeg har mislyktes, og jeg mislykkes bare dersom jeg ikke lærer noe av det som hendte og i stedet gir opp.

Nittini prosent av de som mislykkes kommer fra mennesker som har for vane å komme med tomme unnskyldninger. Det er viktig for meg å være bevisst på at jeg sjelden mislykkes med det jeg gjør. Jeg mislykkes fordi jeg ikke gjør det jeg ønsker å gjøre, det arbeidet jeg forlater uferdig, eller det jeg lager unnskyldninger for for resten av livet.

Et brennende ønske om å ha alle svarene.

Jeg må godta følelsen av å ikke vite nøyaktig hvor jeg skal, og trene meg til å elske og verdsette denne følelsen av frihet. Fordi det er bare når jeg svever fritt, uten målet i sikte, at mine vinger tvinges til  å åpne seg helt, slik at jeg kan fly. Og mens jeg suser rundt vet jeg kanskje ikke fortsatt hvor jeg reiser til. Det er ikke det som er viktig. Det som er viktig er at vingene mine har åpnet seg. Jeg vet kanskje ikke hvor jeg skal, men jeg vet at så lenge vingene mine er åpne, vil vinden føre meg fremover.

Mitt  falske håp om et smertefritt liv.

Smerte er en del av livet, og livets smerter har mange former og størrelser. Det er smerten ved å gå videre, vokse, ta det neste skrittet, gå bort fra det kjente og inn i det ukjente. Det er den skarpe voksesmerten med prøving og feiling, mens jeg lærer den beste veien videre. Det er den enorme, svimlende smerten som treffer meg mitt i fleisen når alt jeg trodde at jeg visste ikke var sant, eller alt jeg hadde planlagt smuldrer bort. Det er den mer tvetydige smerten av suksesser, når jeg faktisk får det jeg hadde håpet på, men så innser at det ikke er helt det jeg hadde tenkt. Og så, fra tid til annen, er det den varme, kriblende smerten jeg føler når jeg innser at jeg står i et øyeblikk av søt perfeksjon, et uvurderlig øyeblikk av prestasjon eller lykke som jeg vet ikke kan vare – og likevel vil være med meg for alltid.

Mange mennesker glemmer at smerten egentlig er noe godt. Det betyr at jeg puster, og prøver, og er i samspill med de uendelige mulighetene i denne verden. Smerten er bare for de levende. Den er verdt å akseptere fullt og helt og jeg må lære og håndtere den mens jeg fortsatt har en sjanse

Bånd til ufølsomme mennesker.

Mennesker er ekstremt vanskelig å endre. Gjennom min levetid vil mange mennesker være respektløse og behandle meg dårlig. Jeg  prøver ikke å endre dem eller vinne deres godkjenning. Og jeg åpner ikke opp i mitt hjerte for å hate dem. Jeg går bort og lar skjebnen råde. All tid jeg bruker på dem vil være bortkastet, og hatet i mitt hjerte vil bare skade meg.

Beskjeftige meg med negative nyheter.

For hver fremtredende nyhetsoppleser som hyler om hvor trist og urettferdig livet er, er det tusenvis av andre mennesker bak kulissene som jobber utrettelig for å gjøre en positiv forskjell i verden. For hver nedslående krise som er åndeløst rapportert, er det tusenvis av ekte, meningsfulle suksesshistorier som ikke får den oppmerksomheten de fortjener, men som har en enorm positiv ringvirkninger på menneskeheten. Jeg prøver å ikke dvele over de negative nyhetene,  men lære av dem og bruke mine kunnskaper til å jobbe iherdig mot en lysere morgen. Livet blir bedre og bedre når jeg velger å gjøre det slik.

Troen på at oppfyllelsen ligger i sluttresultatet.

Oppfyllelse er ikke et spørsmål om å oppnå et bestemt mål. Det er et spørsmål om å bevisst nyte prosessen som kreves for å oppnå dette målet. Oppfyllelse kommer fra å fokusere livet mitt rundt spesifikke og autentisk holdte intensjoner, ideer og aktiviteter som virkelig snakker til formålet mitt. Når disse intensjonene er tydelige, konsekvente og meningsfulle, har jeg  tilstrekkelige midler til å bringe oppfyllelse og glede til livet mitt, om jeg noen gang fullt oppnår det tiltenkte målet eller ikke. Med andre ord, er den rette reisen målet.

Måle suksess etter materiell rikdom.

Jeg bombarderes med bilder av ting, som innebærer at disse tingene liksom løfter min personlige verdi og suksess. Hvor mye av mitt egenverd er koblet til eie, gi, og få ting.

Sannferdig, suksess, lykke og fred i sinnet har lite å gjøre med ting. Så hva bidrar til å skape ekte suksess? Å le ofte og elsker genuint. Å respektere andre og dømme mindre. Å vinne hengivenhet og oppriktig smile. Å vise hensyn overfor venner og vinne deres anerkjennekse og tåle svik av falske venner. Å verdsette skjønnheten rundt meg hvor jeg enn er. Å finne det gode i mennesker og situasjoner. Å gi det jeg kan og gjøre verden litt bedre enn jeg fant den. Å ha utforsket ideer og lidenskaper og sunget med mine lungene fulle kraft i jubel. Å vite at minst ett liv har det bedre fordi jeg har levd. Dette er hva som for meg gjør livet vellykket. Dette er hvordan jeg oppnår lykke og fred i sinnet.

Behovet for å holde alt i sammen.

Livet endres. Mennesker og omstendigheter kommer og går. Livet stopper ikke for noen. Livet beveger seg veldig fort. Det løper fra rolig til kaos i løpet av sekunder. Det skjer hver dag. Det skjer med noen akkurat nå. Noen ganger vil den korteste brøkdelen av et sekund endre retningen på livet mitt, en tilsynelatende harmløs beslutning rokker hele min verden som en meteoritt som faller til jorden.

Hele livet har blitt snudd opp ned til det bedre eller verre i kraften av en uforutsigbar hendelse. Mesteparten av tiden kommer disse endringene  når jeg ikke ønsker dem og ikke venter dem, men de skjer.

Så er jeg hjelpeløs? Er jeg en marionett? Nei. Disse endringene kommer til å komme. Jeg kan ikke hjelpe for det. Men det er hva jeg gjør etterpå som teller. Det er da jeg vokser. Det er når jeg finner ut hvem jeg virkelig er. Det er når jeg befinner meg stående på en terskel til noe som tilsynelatende forandrer alt og jeg ikke bekjemper det, men begynner neste kapittel av livet mitt.

Skrevet av Synnøve på http://synnasverden.net/

Del denne artikkelen :