fisherman
Den australske sykepleieren Bronnie Ware jobbet i mange år med å pleie pasienter som hadde forlatt sykehuset for å dø hjemme. Hun var sammen med dem i de siste 3-12 ukene av deres liv. Nå har hun skrevet ned åpenbaringene disse menneskene hadde ved livets slutt, og samlet sine observasjoner og notater i boken The Top Five Regrets of the Dying.

Ware ble overrasket over den indre veksten og klarheten som oppsto i mennesker når det sto ansikt til ansikt med sin egen dødelighet. Når de ble spurt om det var noe de angret på, eller ville gjort annerledes, var det særlig fem punkter som dukket opp igjen og igjen.

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, og ikke basert på hva andre forventet av meg.

Av alle ting menneskene angret på, var dette det vanligste. Når folk innser at livet går mot slutten og ser tilbake på det med klarhet, er det lett å se hvor mange drømmer de ikke har forfulgt. De fleste hadde ikke lyttet til halvparten av drømmene sine og måtte dø med vissheten om at de kunne ha valgt annerledes, og gitt drømmene sine en sjanse.

2. Jeg skulle ønske jeg ikke jobbet så hardt.

Hver eneste mann hun stelte for, uttrykte anger for at han hadde jobbet for mye. De skulle ønske de hadde brukt mer tid sammen med barna og livspartneren sin.  Samtlige menn hun stelte beklaget dypt at du hadde tilbragt så mye av sitt liv på arbeidslivets tredemølle. Enkelte kvinner snakket også om dette. Men de fleste kvinnene var fra en eldre generasjon, og hadde derfor vært hjemmeværende.

3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke mine følelser.

Mange hadde undertrykt sine følelser for å unngå konflikter og ufred. Ifølge Ware resulterte dette både i at de aldri utviklet seg til å bli det mennesket de hadde potensial til å bli, og at de utviklet sykdommer knyttet til bitterheten de bar på.

Vi kan ikke kontrollere andres reaksjoner. Men selv om mennesker i utgangspunktet reagerer negativt når du endrer måten du er på gjennom å være ærlig, vil det til slutt heve forholdet til et nytt og sunnere nivå. Hvis det ikke skjer, kan det befri deg fra et forhold som ikke var bra for deg. Uansett vinner du.

4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.

Ofte innså de ikke verdien av gamle vennskap før de lå på dødsleie, og det var ikke alltid mulig å spore opp vennene de savnet. Mange hadde blitt så oppslukt i sine egne liv at de hadde latt gylne vennskap gå tapt. Det var mye dyp anger for ikke å ha gitt vennskapene den tid og de krefter som de fortjente. Alle savner venner når de er døende. De siste ukene av livet er kjærlighet og relasjoner alt som betyr noe.

5. Jeg skulle ønske at jeg hadde tillat meg selv å være lykkelig

Det overrasket Ware at det var så mange som angret på at de ikke hadde vært lykkelige. Mange var ikke klar over at lykke var et valg før mot slutten av livet. De hadde aldri befridd seg selv fra sine gamle tankemønstre og vaner. Frykt for forandring hadde ført til at de hadde latt som de var fornøyd med livet, både ovenfor seg selv og andre. Men innerst inne, hadde de lengtet etter å le mer, og ha mer lek og moro i livene sine.

Når du er på dødsleiet, betyr det ingenting hva andre mennesker ville tenkt om deg dersom du våget å følge drømmene dine og vært ærlig mot deg selv (og andre) om hva som gjør deg lykkelig.

Tenk så heldig du er dersom du fremdeles har mulighet til å forfølge drømmene dine, le mer, uttrykke dine følelser, tilbringe tid sammen med dine nærmeste og å velge lykken!

Livet er et valg. Det er ditt liv. Velg bevisst, velg med omhu, velg ærlig. Velg lykken.

Kilde: http://www.inspirationandchai.com/Regrets-of-the-Dying.html

Del denne artikkelen :