135696_1677
Flere av dere har ønsket å lese flere tankevekkende og inspirerende historier på Zuna. Jeg har tatt et lite dykk i arkivene mine, og funnet en historie som jeg har lyst til å dele med dere.

Leirkulene
Forfatter ukjent

En mann utforsket grottene ved sjøen. I en av hulene fant han en bag med en haug med harde kuler av leire. Det var som om noen hadde rullet sammen kuler av leire og forlatt dem ute i solen for å steke. De var ikke særlig fine å se til, men de fascinerte mannen, så han tok bagen med seg da han forlot hulen.

Mens han ruslet langs stranden begynte han å kaste en etter en av leirkulene så langt ut i havet som han kunne. Han tenkte ikke noe særlig over det før han mistet en av kulene som havnet på en stein og ble knekt i to. Inne i den var en vakker edelsten.

Mannen ble fra seg av begeistring og begynte å åpne de resterende leirkulene. Hver eneste en av dem inneholdt en lignende skatt!

Han skjønte at det i de 20 eller så leirkulene befant seg verdier verdt flere hundretusen kroner! Så slo det ham. Han hadde vært på stranden ganske lenge. Han hadde kastet kanskje 50 eller 60 leirkuler med sine skjulte skatter ut i havet. I stedet for hundretusener av kroner, kunne han ha tatt hjem verdier for sikkert en million eller flere!  Men han hadde bare kastet de vekk.

Vi ser hvilken tabbe mannen gjorde da han kastet vekk alle skattene. Men den samme tabben gjør vi selv hele tiden når det gjelder mennesker. Vi ser på et annet menneske, kanskje til og med oss selv, og vi ser den ytre grå og kjedelige overflaten. Det ser ikke ut som noe spesielt fra utsiden. Det er ikke alltid vakkert eller skinnende, så vi avfeier det. Noen ganger ser vi til og med på personen som mindre viktig enn noen som er vakrere eller stiligere, mer populær eller rikere. Men vi har ikke tatt oss tid til å finne skatten gjemt inne i mennesket.

Det bor en skatt i hver og en av oss. Hvis vi tar oss tid til å bli kjent med et menneske, og bestemmer oss for å se under den grå overflaten, så skrelles leiren bort og den strålende perlen begynner å skinne.

Vi må ikke tillate oss å komme til slutten av våre liv og finne ut at vi har kastet bort en formue i vennskap fordi skattene forble gjemt i en leirkule.

Del denne artikkelen :