Mange av mine lesere skriver selv ærlige og reflekterte tekster som de publiserer på sine egne blogger. En av de første jeg bet meg merke i var Synnas Verden. En klok dame som inspirerer og varmer meg med sine bloggposter. Jeg har fått lov til å dele en av dem med dere.

Av Synnas Verden

«And the day came when the risk to remain tight in a bud was more painful than the risk it took to blossom.” – Anais Nin

Ofte kjennes det vanskelig å være den jeg er. Å være meg selv uten å late som jeg er en annen, en som passer inn. Hvor ofte merker jeg ikke at jeg blir sett på som ganske spesiell, ja sågar noe merkelig. Som en venninne så fint sa det, “Mannen min synes du er noe rar.”

Å gå utenfor den conforme brede veien krever at jeg er trygg i meg selv. Det krever at jeg vet hvem jeg er og våger å vise meg frem uten å forestille meg.

I mange år har det vært noe av det vanskeligste jeg gjør. Det har krevd mot og jeg har ofte vegret meg for å vise meg frem. Det har vært så mye lettere å stå frem med det som blir beundret og lagt merke til som noe positivt i andres øyne. Alt det andre har jeg holdt for meg selv. “For,” har jeg sagt til meg selv. “Det angår jo ingen andre.”

Slik er det ikke så ofte lenger. Noe er forandret og jeg vet hva det er. Jeg er blitt trygg i meg selv og det jeg ønsker å fremstå som. Jeg kjenner at jeg holder på å legge bort frykten til fordel for kjærligheten. Det gi meg fred og jeg fylles med glede og frimodighet. Hva er det vel å være redd for så lenge jeg har kjærlighetens varme i mitt hjerte.

“Hvordan får jeg denne kjærligheten til å fylle meg?” spør du kanskje.

  • For meg handler det om å akseptere meg selv og alle andre som den vi er.

No better.

No worse.

Just different

  • Det handler om å akseptere livet og det det gir meg.
  • Det handler om å være takknemlig for det jeg har og glede meg over det.
  • Det handler om å ikke kjenne på hva jeg ikke har, men se mulighetene som ligger der ubrukt foran meg.
  • Det handler om lære av av alt som møter meg både det gode og det som ikke går min vei, Det som kan kjennes vondt, urettferdig og vanskelig – ja sågar uforståelig iblant.
  • Det handler om ikke å bli bitter på uforståelige hendelser, tap og svik. Alt dette er der for å lære meg en lekse – I alle fall kan jeg bruke dem til å avdekke min egen styrke og evne til å gå videre med livet mitt til tross for det som hendte.

Da kan det skje jeg vil takke for det som jeg gråt for en gang

  • Det handler om å være ydmyk i meg selv og det jeg får dele med andre.

Den største gleda eg kan ha, det er å gjera andre glad.

  • Det handler om å stadig arbeide på min egen utvikling gjennom meditasjon og refleksjon. Å skrelle bort det ene laget med beskyttelse etter det andre slik at jeg fremstår myk og åpen for livet selv. Alle lagene med beskyttelse er kun hindre som fjerner meg fra livet  og alt det gode som er tiltenkt meg.
  • Det handler om å se andre med kjærlige øyne slik jeg selv ønsker å bli sett.
  • Det handler om å legge bort frykten for at jeg ikke er god nok for:

Jeg er god nok

Du er god nok

AKKURAT SLIK VI ER …….

  • Det handler om å legge fortiden bak meg.
  • Det handler om å ikke frykte fremtiden, den vil sørge for seg selv.
  • Det handler om å leve her og nå – akkurat her jeg er nå.

Og vet du, det er ikke vanskelig å møte verden med et varmt hjerte da ….

 

I trygge hender 

av Jeff Foster

Du blir lei av halvsannheter, ikke sant?

Du blir lei av å late som

Du blir lei av verdens løfter

Du blir lei av …  å vente.

.

Du  blir til og med lei av å bli sliten.

.

Du blir lei av ‘deg selv’ –

Den som “blir lei av”.

.

En guddommelig desillusjon

Og et stort paradoks –

For hvem blir sliten av hvem?

.

Og midt i fortvilelsen

Du finner deg selv konfrontert med livet

Naken og ubeskyttet foran  dets hellighet.

.

Og for første gang (Uansett grunn)

Du ønsker ikke å snu deg bort.

.

Det bryter deg åpen

Det knuser drømmene dine

Det brenner opp sikkerheten din.

.

Selv dine drømmers innsikt

står ikke en sjanse.

.

Du fyller deg  selv med frykt

Du roper ut om hjelp

(Hvorfor har det sviktet deg?)

.

Og deretter

For  første gang

Kjenner du deg dypt levende

Ett med  selve livet

Hviler i armene til den ene du alltid søkte

Ubeskyttet men likevel helt trygt

Fri til sist

Fri til sist.

.

Det ødelegger den du trodde du var

Men det har aldri berørt den du er.

.

Dette er veien mindre reist,

sier de

En vei som ikke fører til fremtiden

Ikke til det lovede land

Men til den som leser disse ordene nå

Til den som visste alt sammen

At langs denne veiens ærverdige avgrunn

ligger felt hud av tapte identiteter

og uinnfridde løfter.

.

Ta deg sammen, min venn

Du var alltid i trygge hender

Takk til Synna for at jeg fikk dele denne teksten, og for oversettelsen av Jeff Fosters dikt! 

Del denne artikkelen :