blaakule

Jo eldre jeg blir, desto bedre liker jeg lørdagsmorgener. Kanskje det er den stille ensomheten som følger med det å være den første til å stå opp, eller kanskje det er en grenseløs glede over ikke å måtte stresse avgårde til jobb. Uansett, de første timene av en lørdag formiddag er de beste jeg vet.

Forrige lørdag var jeg på vei ut i bakgården med en rykende kopp kaffe i den ene hånden og morgenavisen i den andre. Det som begynte som en typisk lørdag morgen, ble så omgjort til et av disse øyeblikkene som lærer deg noe verdifullt om livet, den type lærdom som viser seg for oss alle fra tid til annen. La meg fortelle deg om det.

Jeg skrudde opp lyden på radioen for å lytte til et lørdagsmorgen talkshow.  Jeg hørte det som hørtes ut til å være en eldre herremann med en gylden stemme fortelle en annen mann noe om «tusen klinkekuler.»

Jeg ble nysgjerring og la fra meg avisen for å lytte til hva han hadde å si …

«Vel, Tom, det høres ut som du er opptatt med og travel i jobben din. Jeg er sikker på at de betaler deg godt, men det er synd at du må være borte fra hjemmet og familien din så mye. Jeg må innrømme at jeg har vanskelig for å tro at en ung fyr må jobbe seksti eller sytti timer i uken for å få endene til å møtes. Og det er synd du gikk glipp av din datters danseoppvisning»

Han fortsatte: «La meg fortelle deg noe, Tom, om hva som hjalp meg å holde et godt perspektiv på mine egne prioriteringer.»

Og det var da han begynte å forklare sin teori om «tusen klinkekuler». «Du skjønner, jeg satte meg ned en dag og gjorde et lite regnestykke. Gjennomsnittlig så lever en mann omtrent i syttifem år. Jeg vet, noen lever lengre og noen levende kortere, men i gjennomsnitt lever vi i omtrent syttifem år.»

«Så jeg multipliserte 75 med 52 og kom til 3900. Hvilket er antall lørdager en gjennomsnittsperson har til rådighet i sitt liv.

Nå må du følge med Tom, for nå kommer jeg til den viktige delen.»

«Jeg forsto ikke dette selv før jeg var blitt femtifem år»  fortsatte han, «og innen den tid hadde jeg levd gjennom over 2800 lørdager. Jeg begynte å tenke på at dersom jeg levde til jeg ble 75, så hadde jeg bare litt over 1000 lørdager igjen å nyte.»

«Så jeg gikk til en lekebutikk og kjøpte hver eneste klinkekule de hadde. Jeg endte opp med å besøke tre leketøysbutikker før jeg greide å få tak i 1000 klinkekuler. Jeg tok de med meg hjem og puttet dem i en stor gjennomsiktig glassbeholder. Hver lørdag siden dette har jeg tatt ut en av klinkekulene og kastet den.»

«Jeg oppdaget at jeg gjennom å stadig se det minke på antall klinkekuler ble mer fokusert på de virkelig viktige tingene i livet. Det er ingenting som får deg til å innse hvor viktig det er å prioritere riktig som det å faktisk se at tiden du har på jorden blir mindre og mindre.»

«La meg fortelle deg en siste ting før jeg går av radioen og tar med meg min vakre kone ut til frokost. I morges tok jeg den aller siste klinkekulen ut av beholderen. Jeg tenker at dersom jeg fremdeles lever neste lørdag så har jeg blitt gitt litt ekstra tid. Og tid er noe de fleste av oss gjerne vil ha mer av.»

Det ble helt stille da denne mannen gikk av radioen. Jeg tror han ga oss alle noe å tenke på. Jeg hadde planlagt å jobbe denne morgenen. I stedet gikk jeg ovenpå og vekket min kone med et kyss. «Kom igjen kjære, så tar vi med ungene ut og spiser frokost i bakgården.»

«For en koselig idé » svarte hun med et smil.

«Ja, jeg kom til å tenke på at det har vært lenge siden vi brukte en lørdag sammen som familie. Hei forresten! Kan vi gå innom en lekebutikk etterpå? Jeg trenger å kjøpe noen klinkekuler.»

– Ukjent forfatter

 

Zuna ønsker alle sine lesere en fantastisk helg!

Del denne artikkelen :