Og en kvinne som holdt et barn mot brystet, sa:
Snakk til oss om barn.

Og han sa:

Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere…
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke…

Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker,
for de har egne tanker..
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke deres sjeler..
For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer…

Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere!
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.

Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler.
Byeskytteren ser merket på evighetens sti, og han bøyer deg med sin kraft,
så hans piler skal fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd, for slik han elsker pilene som flyr,
elsker han også den trygge buen.

– Kahlil Gibran, Profeten

 

Del denne artikkelen :