Hvis du ble bedt om å fortelle litt om hvem du er til noen du ikke kjenner, hva ville du sagt? La oss si at du fikk muligheten til å gå litt i dybden og forklare så mye du kunne slik at den andre skulle forstå hvem du er, og du kunne være helt ærlig. Stopp opp litt nå og tenk litt på dette. Hvem er du? Hva er identiteten din? Disse spørsmålene er rettet til akkurat deg, så svar litt for deg selv her og nå.

 

Mange av oss ville gjerne nevnt navn, kjønn, hvor vi bor, hva vi jobber med eller studerer, interessene våre, kanskje hvem vi bor sammen med og ikke minst hvilke personlige egenskaper som vi mener er karakteristiske for oss. Rams opp alt du kan komme på som utgjør din identitet, hvordan du ser på deg selv og hvordan du mener andre ser på deg. Der er den. Tenker du at dette er deg?

 

All denne informasjonen om deg, som utgjør det vi kan kalle din identitet, har du samlet opp gjennom fortiden din. Alt du har fått til og alt du ikke har fått til, de valg du har tatt og hvordan du har gjort ting i ulike situasjoner og alle tilbakemeldingene og mangel på tilbakemeldinger du har fått fra andre mennesker rundt deg. Noen kommenterte at du var snill, eller noen sa det aldri. Noen elsket deg så høyt at du følte deg virkelig verdifull, eller noen gjorde ikke det. Du er pen, eller ikke. Du er smart, eller ikke. Hvordan du oppfatter at omverdenen har reagert på din væremåte og gitt tilbakemeldinger på det du gjør, ditt utseende og den du er, bestemmer i stor grad hva du tenker på som din identitet.

 

Alt det som har skjedd i fortiden din har altså vært med på å bestemme hvem du mener du er i dag. Du identifiserer deg med fortiden. Fortiden eksisterer ikke lenger, den fins bare i tankene dine, i dine minner om hva som har skjedd. Disse minnene kan stemme, men ofte er de feilaktige og dessuten bare dine egne tolkninger av hva som skjedde en gang tilbake i tid. Så egentlig er det ikke fortiden du identifiserer deg med, men dine tanker om fortiden.

 

Dersom du for eksempel ser på deg selv som dyktig og smart, er det nok på grunn av minner om flere ganger i fortiden der du har lykkes med noe og gjort noe smart, eller noen har fortalt deg gang på gang hvor dyktig og smart du er. Men kanskje en annen person ville følt seg hverken dyktig eller smart selv om hun hadde gjort akkurat det samme, fordi hun husker best den ene gangen hun mislyktes og gjorde noe dumt, eller vet om mange som er dyktigere og smartere. Det er altså våre egne tanker, basert på fortiden, som danner vår identitet.

 

Hva hvis du et øyeblikk slutter å identifisere deg med dine tanker om fortiden, hvem er du da? Det er ikke trivielt å gi slipp på fortiden på denne måten. Men fokuserer du på dette øyeblikket, akkurat her og nå, så kan fortiden forsvinne fra tankene en liten stund. Prøv det! Vær helt og fullt tilstede i det du gjør akkurat nå. Hvem er du?

 

Plutselig er du ikke bedre enn eller dårligere enn andre, du er ikke flinkere, smartere, dummere, penere, styggere, snillere eller slemmere enn andre. Ditt ego slår sprekker og du kan merke hvordan det er å bare være. Du vil merke hvordan ditt ego, dine tanker om hvem du er, dine tanker om hvem andre mennesker er og alle vurderinger du hele tiden kommer med av deg selv og andre, er til hinder for kjærlighet og medmenneskelighet. Du har mulighet, akkurat nå, til å være helt tilstede i dette øyeblikket. Kanskje du merker at det er noe mer ved deg enn det du trodde var din identitet, og at dette «mer», dette du kan kjenne dypt inne når du er tilstede i nået, bare er godhet.

 

 

 

 

Del denne artikkelen :