Let it be. Det har alltid vært en av mine favorittsanger. Beatles sine sanger har så mye i seg som taler til meg. Når jeg hører på sangen, så blir jeg påminnet om at det alltid vil komme et svar.  There will be an answer. Så slapp av. Ta det med ro, la det være, let it be, det vil komme et svar.

Jeg tar med meg frasen når jeg går en luftetur for å rense tankene. Hvorfor føler jeg en indre stress og uro? Hva har jeg holdt på med i det siste som gjør at jeg er lettere irritert? Jeg trenger en gåtur ut i den rene, hvite snøen for å la tankene løpe fritt. Jeg puster dypt inn, og ut. Jeg må finne ut hvor det er i meg at ting tar av, hva det er jeg går rundt og tror jeg trenger, – og hva jeg bare kan la fare. Og hva jeg faktisk allerede har, men som jeg ikke har hatt ro til å legge ordentlig merke til.

Jeg absorberer det hvite lyset fra snøen, jeg reflekterer over hva som er viktigst i livet mitt. Jeg kjenner at jeg trenger denne påminnelsen om at jeg faktisk befinner meg på akkurat riktig sted i livet mitt.  Alle valg jeg har tatt, har bragt meg hit, akkurat hvor jeg er nå.

Når jeg går en tur ut i friluft, får tankene fred. Det er akkurat som om at hvert et spørsmål jeg stiller meg, allerede har svaret med seg. Det var bare denne lille anstrengelsen jeg trengte, denne viljen til å bruke tiden på refleksjon og ro. Alt jeg behøvde var å yte en liten anstrengelse for å ta meg tid til å løsne på noen tankefloker. Med det samme jeg stiller meg et spørsmål, så svarer mitt indre i samme vending; let it be, let it be. Jeg trenger ikke å analysere hver en tanke. Let it be. There will be an answer, let it be.

Jeg trenger bare å la tiden utfolde seg, og den vil bringe det jeg trenger for å finne svaret. For alle svar finnes her allerede. Det er bare jeg som ikke har hørt godt nok etter. Whisper words of wisdom. Let it be. Så jeg  lytter til stillheten, puster dypt inn og ut. Lar inntrykk langs veien og snøens renhet rense meg for mine unødige bekymringer og uro. Yeah, let it be.

 

Del denne artikkelen :