En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.
Sønn: ”Pappa, kan jeg spørre deg om noe?”
Far: ”Selvfølgelig. Hva lurer du på?” svarte mannen.
Sønn: ”Pappa, hvor mye tjener du i timen?”
Far: ”Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt?” spurte mannen sint.
Sønn: ”Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?”
Far: ”Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.”
Sønn: ”Åhh”, sa sønnen og kikket ned i gulvet. ”Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?”
Faren ble rasende. ”Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!”
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. ”Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?”
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger… Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.
”Sover du, gutten min?” spurte han.
”Nei, pappa, jeg er våken,” svarte gutten.
”Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg,” sa mannen. ”Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne…”
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: ”Tusen takk, pappa!” Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.
”Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?” murret faren.
”Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!” svarte sønnen. ”Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?”
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle dere som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært. Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
258
Begynt bare å griin æ….det jævla samfunne vi leve i på jorda tvinge milliona av foreldre te å jobb sæ ihjel uten å nesten få se barna sine.Barna mine er livet og de er hellige…derfor jobber j når de sover,sover når de er på skolen og er med dem etter<3
Har du tenkt over at det kanskje ikke er samfunnet som «tvinger» foreldrene til å jobbe så mye, men deres egne materielle krav?
Gyda, har du helt rett i. Dagens samfunn er det som gjør at vi må/bør jobbe mye, for å dekke de behovene vi trenger for å være lykkelige. Vi skal ha dyre biler, gode leiligheter/hus, dra te syden MINST engang i året, samt ha det nyeste av teknologi… Klær, ikkje minst klær, det er det mange som henger seg opp i… Det er det verste, hvorfor skal vi dømme andre ut i fra klær og materielle goder? Det er helt utrolig hvordan samfunnet er, det er faktisk skremmende.
I tillegg har mange småbarnforeldre en evne til å hyppig utnyte seg av egenmelding for seg selv og barn – det betyr at firmaene taper penger og de som er igjen på jobben må jobbe det inn igjen, skal det være noe arbeidsplass å komme tilbake til.
Folk klager på krevende og egoistiske arbeidsgivere, men det ser man jammen meg gå igjen blant arbeidstakere også.
Du har vel ikke barn selv da tenker jeg..en ganske drøy påstand! Har man syke barn er det en selvfølge at man skal kunne være hjemme med de uten tapt inntekt. Vi er et av de land i verden med høyest sysselsetting blant kvinner og stort fokus på likestilling, det krever naturlig nok alternative løsninger slik at det er mulig å få barn uten å måtte slutte å jobbe.. Eller kanskje du mener vi skal ha amerikanske tilstander der kvinnene tar seg av hus og hjem, mens mannen er forsørger?
Når barna er så viktige så er kanskje løsningen at en foreldrene er hjemme når barna er små og vokser opp? Slik at det er trygt for dem å vite at noen er hjemme når de kommer hjem eller når de er syke.
Fin historie dette, ja det er viktig for dem som jobber å se barna og ta seg tid til det, men hvorfor må alle for alt i verden være opptattt med egen jobb og karriere når man først har småbarn? Kanskje det er et sted å begynne?
Oh ja det er mulig å få gjort det idag bare man ser verdien å ofre tiden sin for barna. 🙂
Fin og rørende historie ellers.
flott at du vil være hjemme med småbarn! Eller var det kanskje ikke deg selv du mente.
dette er bare tulll. reagerer her på at DU antyder at kvinner skal være hjemme. ikke ham
Du er en kjerring!! kjeften på deg!! søvnen er det viktigste!! ivertfall 12 timers søvn!!! siiike!! mwohahahaha!!
Hva er problemet ditt? Uansett om du mener det du skriver eller ei, bør en kunne holde seg for god for å skrive slikt vås.
Jeg tok til tårene jeg også . Det er dessverre garantert en sann historie som ble fortalt og vi lever i et forferdelig stressende samfunn og det er ikke lett for noen .
Utrolig rørende…
Livets brutale hverdag for de aller fleste småbarnsforeldre i vårt travle, kyniske samfunn i dag. Desverre!
Samfunnet er oss, og det er hva vi selv gjør det til. Det er opp til oss selv om vi vil jobbe R…en av oss fordi vi bare MÅ ha det som alle andre har. Så hvis samfunnet er kynisk, er det takket være oss selv som lar oss ledes som en saueflokk og lar kommersielle krefter styre oss
Opp til oss selv om vi vil jobbe?? Kødder du elller??
Det jeg tror Gyda mener er at det er opp til deg selv om du vil jobbe normale dager og leve et normalt liv. Eller om du vil jobbe sinnsykt mye for å kunne vise naboen at du kjører den nyeste Audien, har stor fet båt og luksushytte på fjellet .
A man gotta do what a man gotta do.
exactly
Prøv å få råd til å forsørge 2 barn, en leilighet og en bil I Oslo på en inntekt.. Så kan dere komme tilbake og si at man ikke må stå på for å få det til å gå rundt..
Med fare for å trampe fullstendig i klaveret, så har vel de fleste en mulighet til et valg om hvor de vil bo. Om man velger å bo i Oslo så er det nok vanskelig med bare en inntekt når man har barn. Norge er et stort land. Man har alltid et valg, selv om alternativet kanskje ikke er så forlokkende. Men valget tar man selv. Ellers er jeg enig med Gyda lengre oppe.
Hva gjør bla nederlendere som er lei av å bo dyrt og trangt i et overbefolka landuten natur? Jo, noen flytter til Norge, men ikke til Oslo, de finner seg sin drømmeplass på jord og ingen går på trygd. Enten forsørger de seg med jobb som utføres via data, eller som flere gjør: starter en liten bedrift. Dette er høyst oppegående folk med ,i mange tilfeller, høy utdannelse kombinert med kreativitet og stå på-humør. Mens vi nordmenn tror at lykken finnes i Oslo. Og det virker som om at ikke-vestlige innvandrere og flykninger havner i Oslo tilslutt, uansett hvor i landet de innstaleres.
Dette er den beste jeg har sett på lenge. Håper at mange tar dette til etter retning. Det er faktisk ikke materielle ting de fleste mangler, men til til familie og venner. Ha en fin dag.
har det den før også og begynte ¨å grine igjen….
Følte mæ skyldig har ikke vært flink og gje ungan mine nok tid, ska gjøre mitt beste fremover.
Flott historie, med en del rare kommentarer.
Vi er et ungt par med barn. Pappa’n jobber og mamma’n er hjemme uten noen inntekt utenom barnetrygd.
Fordi vi eier egen leilighet på «landet» og har en 10 år gammel stasjonsvogn uten lån, har vi det helt fint økonomisk.
Så lenge man tilpasser utgifter til inntekter er det lite problematisk å ha tid til familien. Pappa’n skulle gjerne hatt mer tid hjemme og, på sikt kan vi kanskje jobbe deltid begge to. 🙂
Så forferdelig bra!!!
Jeg er selv en veletablert sliter, og jeg jobber ikke for status, men for å få bedriften til å gå rundt. At det blir en del penger er så sin sak, men jeg hadde nok vært lykkeligere om jeg hadde levd et A4-liv og jobba kun 8-4. I stedet jobber jeg 8-21 og sliter meg ut. Penger har jeg nok av. Jeg mangler derimot tid til å bruke dem opp…
Jeg er nå mor til tre jenter som forlengst er ute av redet.Harde tider har det bestanig vært,og vil nok også bli det i tider fremover for fam.med barn,beklagelig vis.Derfor har jeg vært inne for hjemmelønn,d.t.v.si å lønne den som er hjemme med/på lik linje med en som er ute i jobb!! Det tror jeg kunne spart mange og mangt i samfunnet vårt,også for barna,foreldre og øvrigheten i tiden fremover!!!
Jeg jobber med saken, jobber en halv time mindre nå hver dag.
Har kutta ut materielle ting på laveste nivå. Mine to små er det beste jeg har og ikke minst mine kjære kone.
Så trist. Godt jeg ikke har familie enda.
Materielle ting ja…en liten tankevekker til alle der ute.. la oss si, rent hypotetisk, at alle mennesker på jorda ble borte… Men alle ting/ bygg/ osv står der de er… Hva er det første du ville gjort? Henta naboens nye bil eller tatt det fineste huset i street’n å flytta inn??eller?? Hva skal du med 4 biler hvis ingen kan komme å beundre/ skryte litt av den/ de? Så hvem er det vi egentlig skaffer oss materielle verdier til?? Egen nytelse eller naboens beundrelse? 🙂
Dersom faren ga sønnen 100 kr og får tilbake 250 kr, vil faren bare tjene 150 kr. Altså 100 kr mindre enn dersom jobbet en time. WTF?!
250 -36%skatt = 160 de 10 kronene kan han få av meg;)
Det koster å være kar.
…men det er gratis å være mann!
nåja, kult histore og alt det der, men du er virkelig på viddene om du iverksetter raserianfall om sønnen din ber om og få låne 100kroner!
du er da allerede på et nivå som du virkelig burde revurdere hvordan du oppfører deg. så denne historien er rett og slett ikke virkelighetsnær for min del.
formulert litt anderedes kunne det vært noe i det, for det er et problem at pappa ikke er hjemme nok!
bare måten han svarer sønnen sin på er helt HÅRreisende spørr du meg…
Jeg har ikke blitt påvirket av at jeg ikke så faren min så mye da jeg var liten, fordi jeg visste at det var han som tjente pengene våre, siden Mor var hjemmeværende.