Å drive et nettsted som hevder å skulle være «din daglige kilde til inspirasjon» kan oppleves som utfordrende. Det medfører en viss følelse av forpliktelse til å gi andre en god følelse av å besøke siden, og til å fokusere på det positive i livet. Den største utfordringen ligger derfor i hvordan man skal formidle livsgleden, uten å samtidig formidle en forventning til at andre skal «være positive» uansett hvordan livet fortoner seg for dem.

Det er mye snakk om positiv tenkning og lykke i vår tid, det kan oppleves som et samfunnskrav at vi skal være lykkelige. Jeg ser mange mennesker på evig jakt etter lykken, men jeg ser sjelden noen som har funnet den. Jeg er ingen buddhist, men den første av «de fire edle sannheter» i buddhismen er sannheten om lidelsen, det vil si at det vonde finnes. De tre andre edle sannheter er i korte trekk at det finnes en årsak til lidelsen, at det finnes en tilstand uten lidelse og at det finnes en vei til en tilstand hvor lidelsen ikke finnes.

Det første steg på veien mot lykken er selve anerkjennelsen av lidelsen. Å jakte febrilsk etter lykken er i mine øyne den sikreste oppskriften på å aldri finne den, nettopp fordi man nekter å forholde seg til det man ser på som lidelse. Det ender opp i et endeløst jag etter nye kortlevde opplevelser og impulser som vil gi et «kick». Men det kan ikke vare, for lidelsen kan ligge rett rundt neste sving for oss alle. Livet medfører lidelse uansett hvor mye man forsøker å rømme fra den – lidelse ligger i å bli født, i sykdom, i alderdom, i død, separasjon fra det man opplever som godt, å ikke få det man vil, sorg, stress og i all slags fysisk og psykisk smerte. Lidelsen er uunngåelig – en varig tilstand av glede og nytelse er umulig.

For å finne noen form for varig livsglede må vi først akseptere at det vonde finnes, og at det vil ramme oss. Vi må forholde oss til vår egen og andres smerte og sorg, og kunne være i den uten å lete etter en «quick fix» for å få det hele til å gå over raskest mulig. Ved å forstå at sorgen og gleden går hånd i hånd, og at ingen følelser varer evig, vil vi også lære å gi slipp på smerten slik at den ikke blir hengende fast i oss. Og gjennom forståelsen for smerten, kommer også forståelsen for og aksepten av det gode i livet.

Lidelse er ikke en fiende, men en venn. Smerte, angst og sorg forteller oss når noe ikke er som det skal være. Lidelsen er bare et signal om at vi har et problem. Dersom vi ikke opplevde smerte ville problemet bli oversett. Hvis du ikke følte smerte ved å legge hånden din på en glovarm ovn, ville det kunne forårsake stor skade. Det samme gjelder for følelser. De vonde følelsene forteller oss at vi gjør noe som ikke gavner oss. Kanskje de prøver å fortelle oss at vi må tenke annerledes eller gjøre noe annerledes for å få det bedre. Dersom vi nekter å se lidelsen i øynene, fordi vi ikke kan tillate oss å føle den, vil vi heller aldri komme i kontakt med hva som forårsaker den. Blir den borte da? Eller blir den liggende som et slør over livsgleden resten av vår tid? Det er ingenting som står mer i veien for evnen til medfølelse og egen utvikling helt på samme måte som uforløst sorg…

Lykken ligger ikke i perfeksjonisme, fornektelse eller forpliktelse ovenfor andre til å være lykkelig. Lykken kommer gjennom frihet til å definere sin egen lykke, styrke til å følge sin egen vei og vilje til å søke det man selv ser på som godt og fruktbart. Men det innebærer også å ta hånda bort fra ovnen, pleie brannsårene og til slutt forstå at man ikke skal legge den der.

Del denne artikkelen :