For en tid tilbake leste jeg  en studie som hadde sett på hvilke årsaker som ligger bak når mennesker velger å si opp jobben. 46% av de spurte hadde oppgitt av de ikke følte seg verdsatt på jobben, 61% oppga også at sjefen ikke brydde seg nok om dem som mennesker og hele 88% at de følte at de ikke fikk nok anerkjennelse for jobben de utførte.
 

Alle ledere og andre som jobber med mennesker, kan ha utbytte av å reflektere over betydningen av dette. Vi mennesker har et stort behov for og ønske om å bli sett og verdsatt av andre. Andre studier har vist at det som i størst grad motiverer ansatte er følelsen av at de blir satt pris på, inkludert i et fellesskap og at de møter forståelse på jobben. Lønn eller andre frynsegoder kan lokke mennesker inn i en bedrift, men vil i seg selv ikke føre til at de ønsker å bli værende.

Denne innsikten i trivsel på arbeidsplassen kan overføres til de fleste sosiale relasjoner og situasjoner. Å vise andre at vi ser og setter pris på dem legger grunnlaget for følelser av velvære, bedre humør, bedre samarbeid og gode relasjoner. Det gjelder i like stor grad i privatlivet; i parforhold, mellom venner, naboer og slektninger. Hvis vi ønsker gode relasjoner, må vi unngå at andre sitter med en opplevelse av at vi tar dem for gitt.

Hvordan kan vi gi uttrykk for at vi anerkjenner og setter pris på andre?

1. Med takknemlighet

Vi trenger ikke kjøpe dyre gaver eller gjøre noe spektakulært for å vise at vi setter pris på noen. Si takk for oppgaver de utfører, eller omsorg de viser, men husk også å av og til si takk når de ikke har gjort noe spesielt. Bare vis at du setter pris på at de er til.

2. Med tid

Inviter dem på en kopp kaffe, middag eller ta initiativ til å gjøre noe annet sammen- gjerne bare dere to. Å invitere noen til å tilbringe tid sammen med deg, vil få dem til å føle seg betydningsfulle og verdsatt.

3. Med smil, kroppskontakt og anerkjennende ord. 

Vi har så lett for å forsvinne inn i vår egen tankeverden. Når vi er på jobb, grubler vi kanskje over forhold på hjemmebane. Og når vi kommer hjem, kretser tankene rundt jobben… Det er viktig å lære seg å ha mental tilstedeværelse der man faktisk oppholder seg rent fysisk. Det gjør det mye lettere å bli oppmerksom på menneskene rundt seg – å gi kollegaen et smil i korridoren, å stryke partneren over ryggen eller ruske barna i håret. Når man er oppmerksom på menneskene rundt seg, er det som regel også lett å komme på noen hyggelige eller oppløftende ord, eller å f.eks gi et kompliment. 

4. Med en gave. 

Mange fleiper med at partneren deres bare gir dem blomster når de har dårlig samvittighet for noe. Men å gi noen blomster eller en annen liten gave er en symbolsk handling som uttrykker takknemlighet, omtanke, og noen ganger følelser som vi ikke greier å uttrykke med ord. Du kan også gjøre det til en vane å bite deg merke i når noen snakker om noe de trenger eller ønsker seg – eller impulsivt å kjøpe med en gave når du ser noe i butikkene som får deg til å tenke på noen du er glad i. Personlige gaver som bringer fram minner om felles opplevelser og samtaler, eller som viser at du forstår hva den andre er opptatt av, skaper nærhet og tilhørighet.

5. Med engasjement

Den kanskje sikreste indikasjonen på at noen bryr seg om oss, er at de engasjerer seg i det vi er opptatt av. At vi er engasjerte i andre kan vi formidle gjennom å lytte til hva andre mennesker snakker om, sette oss inn i deres situasjon , og følge opp med å stille spørsmål. Hvordan det går med et prosjekt på jobben? Hvordan gikk det på legeundersøkelsen? Hvordan har du hatt det på tur? Ny frisyre? Nye sko? Har barna blitt friske?Ikke alle på en gang selvfølgelig!

En leder jeg hørte om hadde innsett viktigheten av å sette pris på de som jobbet for han. For å komme inn i vanen med å anerkjenne sine ansatte, gikk han rundt med en liten notatblokk i skjortelomma. Hver dag skrev han dagens dato og ti sirkler på et ark. Hver gang han hadde gitt ros eller anerkjennelse til noen satte han et kryss i en av sirklene. På kvelden sjekket han notatblokken, og om noen av sirklene ikke var krysset av, tenkte han gjennom om det var noen han hadde glemt å verdsette den dagen. Han avsluttet ofte dagen med å ta en telefon, sende en sms eller e-post. Når han ikke kunne komme på noen ansatte som trengte en anerkjennelse, ville han gjøre noe spesielt for å vise hvor høyt han verdsatte sin kone og sine barn (jeg håper han gjorde dette uavhengig av hva som skjedde på jobben…)

Etter noen måneder hadde det blitt så naturlig for han at han ikke lenger følte behov for notatblokken.

Ved å bevisst bruke denne øvelsen, ble han oppmerksom på hvor mye bedre han selv følte seg, når han selv begynte å anerkjenne andre. Han forbedret ikke bare bedriftens resultater og sine relasjoner, men han fikk et nytt fokus i livet. Istedet for å fokusere på de negative eller kritikkverdige forholdene han så, ble han oppmerksom på det positive. Enten du liker det eller ikke så opplever vi alltid mer av det vi fokuserer på – enten det er negativt eller positivt! 

Del denne artikkelen :