I 2010  dukket det opp en ny gruppe på Facebook med det fiffige navnet Framsnakking! Gruppen har på kort tid oppnådd enorm popularitet, og har pr. i dag godt over 100 000 medlemmer. I dag skriver VGNett at også kongefamilien har begynt med framsnakking.

Å framsnakke er kort og godt å snakke positivt om mennesker som ikke er tilstede, og er et nytt begrep her til lands. Framsnakkingens motstykke, baksnakkingen, har derimot eksistert i uminnelige tider. Å baksnakke er å snakke negativt eller nedsettende om mennesker som ikke er tilstede. De fleste av oss er enige om at baksnakking er destruktivt, og vil kjenne i hvert fall et snev av dårlig samvittighet hvis vi er ærlige mot oss selv på hvor ofte vi faktisk baksnakker andre.

Men baksnakking er ikke nødvendigvis utelukkende et onde. For oss mennesker er det også en måte å orientere oss i verden og i sosiale fellesskap på. I og med at de færreste av oss selv utfører alle tenkelige negative handlinger og får respons på dem, kan baksnakking være en måte å finne ut og bevisstgjøre oss på hvilke handlinger, egenskaper og verdier som er ønskelige. Når vi snakker om at Hitler var en tyrann eller at naboen slår ungene, er det også en form for baksnakking. Vi konfererer med andre mennesker og blir enige i fellesskap om at dette er negativt, noe som ikke er ønskelig og får bekreftelse på at vi selv ikke bør eller ønsker å handle på denne måten. De forrige eksemplene var ekstreme, det kan også gjelde arbeidskollegaen som alltid sluntrer unna eller onkelen som har begynt å drikke vodka til frokost. Å baksnakke er en måte å henvende seg til andre for å spørre: ”jeg opplever at vedkommende gjør noe som ikke er bra, at jeg ikke bør gjøre dette, er du enig? Har jeg oppfattet situasjonen korrekt?”

Baksnakking kan altså være et nyttig verktøy for å orientere seg i verden, for å lære om seg selv og om andre. Men baksnakking kan også være et tegn på lav selvfølelse. Dersom man i stor grad ser ned på og snakker negativt om andre mennesker, kan det være et signal på at man har behov for å føle at man overgår andre. Årsaken til dette er egentlig at man føler seg mindreverdig. Om dette gjelder for deg, kan det være en god ide å arbeide med å styrke din egen selvfølelse! Dersom man aksepterer og er glad i seg selv, vil behovet for å konkurrere og dømme andre mennesker bli mindre.

Tilbake til framsnakkingen! På samme måte som baksnakkingen kan hjelpe oss med å orientere oss i verden, kan framsnakking gjøre det samme! Snakk om de positive egenskapene og handlingene du ser hos andre, bekreft dem ovenfor deg selv, andre og de som utfører dem! Det er nettopp her vi trenger å holde fokus for å få fram det beste i oss selv og i andre. Jeg håper begrepet framsnakking er noe vi vil høre mer om og av i tiden framover! Jeg avslutter dagens blogg med et lite dikt til inspirasjon:

Jeg vet noe godt om deg

Hvor livet ble godt å leve
om alle vi traff på vår vei,
smilte imot oss og hilste:
«Jeg vet noe godt om deg.»

Og ber den svake deg hjelpe,
si ja og svar ikke nei.
det bor noe godt i alle,
og jeg tror på det beste i deg.

Glem aldri den gyldne losen,
i hverdagens hurlumhei.
Du vet noe godt om andre,
de vet noe godt om deg.

Del denne artikkelen :