Det er et engelsk uttrykk som heter ”people who can read, should.” Et annet uttrykk som er like sant er ”de som kan skrive, bør”.  Å kunne sette ord på sine tanker og formidle de til andre, er en gave. Det skrevne ord gir oss mulighet til virkelig å få sagt det vi ønsker å si, uten avbrytelser.

For mange av oss er det nødvendig å skrive fordi det er forventet i forhold til jobb eller studier. For andre er det også en lidenskap; en kreativ uttrykksform på linje med tegning, maling, dans, musikk eller fotografering. Stadig flere leker med det skrevne ord på internett, særlig i form av blogger.

Men hvordan får man inspirasjon til å skrive?

Den svært anerkjente forfatteren Ray Bradbury har sagt at han i flere tiår sto opp hver morgen uten å vite hva han skulle skrive om den dagen. Hver dag satte han seg ned for å skrive en historie uten å ane hvordan den ville bli eller hvordan den skulle ende opp. Mange av disse historiene er blitt samlet i novellebøker, og solgt i enorme opplag.

Bradbury mener at skrivesperre skyldes at man gjør noe feil. Å skrive skal ikke oppleves som arbeid, det skal være glede og lidenskap! Ta derfor en pause fra skrivingen når det begynner å føles som arbeid. Trekk litt frisk luft, gå en tur, få nye impulser. Når du virkelig skriver, så føles det ikke som arbeid. Det føles som om ordene strømmer ut gjennom fingerspissene dine, og du har ingen anelse om hvor de kommer fra. De bare kommer.

Den største feilen mange gjør når de skriver, er at de prøver å skrive og rette samtidig. Ved å prøve å gjøre disse to helt ulike prosessene i ett, ødelegger du flyten i skrivingen din. Bare sett deg ned og skriv – la ordene strømme ut gjennom fingrene dine. Ikke tenk på noe annet enn å få ned flommen av ord som kommer på papiret. Ta deretter en pause før du renskriver og finpusser teksten.

Lidenskapen i det å skrive ligger i selve skriveprosessen – ikke rettskrivningsprosessen! Først når du separerer de to, vil du kunne oppleve kreativitet, inspirasjon og lidenskap!

Del denne artikkelen :