Fortjener du virkelig det gode liv?

For litt siden fikk jeg en henvendelse fra en leser som ønsket å diskutere tanker rundt dette med selvutvikling og særlig positiv tenkning. Hun hadde sett filmen The Secret og lest om Loven om tiltrekning for flere år siden, og opplevde at hun nærmest hadde levd et liv i stille desperasjon siden. Uansett hva hun gjorde, så opplevde hun ikke at hennes iherdige innsats for å skape forandring i livet sitt hadde noen effekt.

Det er ikke første gang jeg hører slike historier, og jeg har veldig stor forståelse for at folk er skeptiske til mye av tankegodset som promoteres gjennom bl.a. The Secret. Men uansett er jeg ikke i tvil om at en positiv innstilling er en viktig vane å utvikle, og helt grunnleggende og essensiell ingrediens i et rikt og meningsfullt liv.

Loven om tiltrekning hevder at vi tiltrekker oss det vi fokuserer på. Dersom vi fokuserer på det vi IKKE ønsker i livet, altså det vi ønsker å unngå, så vil vi tiltrekke oss nettopp dette. Dersom vi fokuserer på, og ser for oss, det vi ønsker å oppnå eller oppleve, så vil vi tiltrekke oss dette. Dette er en veldig forenklet forklaring på konseptet, men dersom du hele tiden går rundt og tenker på alt som potensielt kan oppstå av negative og kjipe opplevelser i livet ditt, så vil du uansett og utvilsomt skape mye negativ energi som du blir nødt til å leve med og i.

Jeg sendte noen e-poster fram og tilbake med denne leseren som følte seg fanget i et liv som hun ikke ønsket seg, uansett hva hun gjorde for å endre fokus. Etterhvert som vi ble bedre kjent med hverandre innså jeg at dette menneske var ment å skulle få meg til å innse noe om meg selv og mitt eget liv. For selv om jeg absolutt ikke liker å innrømme dette for meg selv, og særlig ikke for noen andre, så innså jeg etterhvert at jeg også gikk rundt med en helt grunnleggende og ubevisst følelse av at heller ikke jeg fortjener å oppleve en del positive og gode ting. Og jeg innså at det er akkurat denne grunnantagelsen som holder både meg og henne, og antageligvis mange av dere andre også, fastlåst i en følelse av at livet ikke utfolder seg slik som vi ønsker og at det er umulig å skape noen egentlig forandring.

En av farene ved å fokusere på positiv tenkning er at vi blir så fokuserte i vår søken etter positivitet at vi ikke våger å se og forholde oss til nettopp de tingene som vedlikeholder negativiteten og frykten i oss. Vi kan ikke bare bestemme oss for å gå fra negativ til positiv. Vi må virkelig røske opp i ugresset i oss selv og ta det onde ved roten. Hvordan skal vi greie å nyte det vakre blomsterbedet vi prøver å lage oss, dersom vi må bruke all vår energi på å dekke til og rive ut tuster med ugress? De fleste av oss har et solid grunnarbeid som vi er nødt til å ta tak i først – og all verdens gjødsel, sol, luft og kjærlighet vil ikke kunne hjelpe oss videre før vi virkelig tør å åpne øynene og se på vekstforholdene våre med åpne øyne.

Først og fremst er vi nødt til å akseptere at det aldri vil bli 24 timer med sol. Lyset kommer og går, og vi må lære oss å være komfortable, aksepterende og utholdene også når det er natt. Til og med i den svarteste natta er vi nødt til å opprettholde vissheten om at lyset vil komme tilbake. Du kan ikke forandre på akkurat det. Natten vil fremdeles være der. Du kan bestemme deg for å tenke at det er lyseste dagen 24 timer i døgnet, men det kommer bare uansett ikke til å skje.

Dr Bruce Lipton er en internasjonalt forsker, anerkjent for sitt arbeid med å bygge bro mellom vitenskap og spiritualitet. Han sier at positiv tenkning ikke fungerer slik vi ønsker fordi positiv tenkning er gjort med den bevisste delen av tankeverdenen. Over 95% av alt som skjer i livene våre oppfattes og tolkes av den ubevisste delen av hjernen. Du er altså nødt til å gå minst ett lag dypere dersom du ønsker å oppleve virkelig forandring.

Hvis den ubevisste delen av deg ønsket det samme som den bevisste delen som du prøver å skape endring med, så ville det ikke være noe problem. Men de fleste av våre ubevisste tanker og forestillinger er negative. Med ditt bevisste sinn kan du tenke at du ønsker deg en fantastisk livsparter, gode venner og en fet bankkonto. Men dersom ditt ubevisste sinn tenker at du ikke fortjener dette eller at det aldri kommer til å skje, så kommer du ikke til å oppleve noen forandring.

Lipton forklarer at vårt ubevisste sinn er som en kassettspiller. Den står hele tiden og spiller de samme båndene som den spilte inn den gangen vi var små barn. På disse båndene spilles de beskjedene vi fanget opp da det meste av hjernen vår ble utviklet, nemlig i barneårene, særlig de 6 første årene av våre liv. Dersom disse båndene hele tiden spiller av beskjeder til deg som sier «Du er ikke god nok» ,  «Du fortjener egentlig ikke..», «Du er jammen heldig hvis du får…» (fordi du egentlig ikke fortjener), «Du er ikke akseptert som du er, du må gjøre noe annerledes/bedre…» så er det denne virkeligheten du lever i, uansett hva du forsøker å gjøre med ditt bevisste sinn.

Denne kjernen av negativitet er etter min erfaring et vanlig fenomen som du finner i de fleste av oss. Veldig mange har lært at vi ikke fortjener å oppleve positive ting. Enten det kommer fra foreldre eller andre voksenpersoner som signaliserte at vi egentlig ikke hadde noen betydning, en religiøs forståelse og ubevisst tro på arvesynd og fortjent straff, påført dårlig samvittighet fordi man har det bedre enn mennesker i andre land, en generell livsfilosofi hvor man forventer at livet skal være  fullt av lidelse ført ned fra generasjon til generasjon – så er det en mentalitet som viser seg på mangfoldige måter hver eneste dag i våre liv. Mye av det skyldes at mange har vokst opp under vanskelige forhold, og noe kan vel også delvis forklares ut fra en generell genetisk tilbøydelighet til depresjon i enkelte mennesker.

Forklaringene er egentlig relativt enkle, men mange mennesker strekker seg enormt langt for å sabotere seg selv, og låser seg fast i mønstre som helt åpenbart fører med seg lidelse for dem selv og for andre. Og allikevel insisterer de på at de er uskyldige ofre som er helt uten kontroll og påvirkningskraft på sine egne liv. Etterhvert har jeg innsett at vi i dypet av mange av disse menneskene finner en grunnleggende tro på at livet er ment å være vondt og smertefullt, og at det er det eneste de fortjener. Grunnen til at vi fortsetter med denne selvsabotasjonen er jo nettopp at alt dette foregår ubevisst!

Det er disse ubevisste  rotforestillingene som vi må ta et oppgjør med en gang for alle. Den er som en gift i livets hage som dreper alt det vakre, og fungerer som næring til alt ugresset i livet ditt. Så uansett hvor positiv du ønsker å være i din tankegang om alt som skjedde da kassettbåndet som surrer inne i deg ble spilt inn, og uansett hvor mye du insisterer på at det er vakker musikk, så kommer du ikke videre før stopper det båndet og tar ut den kassetten.

De fleste har ingen som helst anelse om hvordan de i det hele tatt får trykket Pause-knappen på kassettspilleren i sitt eget hode. På Zuna har jeg nevnt det utallige ganger allerede – de eneste metodene som jeg kjenner til for å stoppe den konstante, indre tankestrømmen er: nær døden opplevelser,  meditasjon eller fullstendig tilstedeværelse i nuet. Vi må finne i oss det stille vitne som uten fordømmelse og vurdering observerer alt som utspiller seg i våre liv. Når man kommer i kontakt med det stille vitne kan man begynne å observere kassettbåndene og finne ut om de virkelig, virkelig spiller vakre toner som forskjønner livene våre eller om vår første innskytelse heller bør være å stille og rolig stoppe båndet, ta ut kassetten og bestemme oss for å spille inn noe nytt.

Jeg kan ikke love at det ikke blir natt mens du gjør det. Men jeg kan love at det er verdt å tro at det er mulig. Og jeg lover at du fortjener det.

Del denne artikkelen :