Johns valg

ekko

John var alltid i godt humør og hadde alltid noe positivt å si. Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: «Hvis jeg skulle hatt det bedre, måtte det vært to av meg!». Han var en naturlig inspirator. Hvis en av kollegene våre hadde en dårlig dag, var John straks der for å muntre han opp. 

Jeg ble nysgjerrig av å observere dette, så en dag gikk jeg til John og spurte: «Hvordan gjør du det? Hva er det som gjør deg så glad og positiv?» 

John svarte: «Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv: du har to valg i dag, John. Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør. Jeg velger å være i godt humør. Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et passivt offer eller velge å se på hva jeg kan lære av situasjonen. Jeg velger å ta lærdom. Når noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet. Jeg velger de positive sidene i livet». 

«Jaja, men det er vel ikke fullt så enkelt!» protesterte jeg.  «Jo, det er det,» sa John.

«Livet handler om valg. Når du kutter ut unnskyldningene, så er enhver situasjon et valg. Det er opp til deg hvordan du skal reagere på omstendigheter og situasjoner som oppstår. Du velger hvorvidt du skal la andre påvirke ditt humør. Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør. Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du vil leve livet ditt.» 

Jeg tenkte over hva John hadde sagt. Men like etterpå forlot jeg firmaet for å starte for meg selv. Jeg mistet kontakten med John, men jeg tenkte ofte på han når jeg tok bevisste valg i livet – istedenfor å bare reagere på situasjoner. Mange år senere hørte jeg at John hadde vært i en alvorlig ulykke med et fall på 20 meter fra en radiomast. Etter 18 timer på operasjonsbordet og uker på intensiven, ble John utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.

Omtrent seks uker etter ulykken dro jeg for å besøke han. Da jeg spurte hvordan han hadde det, svarte han: «Hvis jeg hadde det bedre, måtte det være to av meg! Vil du se arrene?» 

Jeg avslo tilbudet, men spurte om hva som foregikk i hodet hans under ulykken. «Det første jeg tenkte på var min ennå ufødte datter,» svarte John. «Så; mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde et valg. Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve.» 

«Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?» spurte jeg.

John fortsatte; «Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket, og jeg så ansiktsuttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres sto det skrevet: «den mannen er så godt som død». Jeg visste at jeg måtte gjøre noe.»

«Hva gjorde du da»? spurte jeg. «Vel, det var en stor brautende sykepleier der som ropte spørsmål til meg», fortalte John. «Hun spurte om jeg var allergisk mot noe. «Ja,» svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt. Jeg trakk pusten og ropte: «Tyngdekraften». Gjennom latteren deres sa jeg til dem: «Jeg velger å leve. Vær så snill; operer meg som om jeg er levende, ikke død.»

John overlevde takket være legenes dyktighet, men også på grunn av sin egen innstilling.

Jeg har lært av John at hver morgen når jeg våkner, har jeg et valg. Hver gang jeg møter en vanskelig situasjon, må jeg foreta et valg. Og hver gang jeg møter et annet menneske, må jeg foreta et valg. Gjennom mine valg, velger jeg hva slags liv jeg skal leve. 

Del denne artikkelen :