For ikke lenge siden leste jeg om en studie som hadde sett på hvilke årsaker som ligger bak når mennesker velger å si opp jobben. 46% av de spurte hadde oppgitt av de ikke følte seg verdsatt på jobben, 61% oppga også at sjefen ikke brydde seg nok om dem som menneske og hele 88% at de følte at de ikke fikk nok anerkjennelse for jobben de utførte.
Alle ledere og andre som jobber med mennesker burde ta innover seg betydningen av dette. Mennesker har behov for å føle at vi blir sett og verdsatt av andre. Andre studier har vist at det som motiverer ansatte mest er følelsen av at de blir verdsatt, inkludert i et fellesskap og at de møter forståelse på jobben. Lønn eller andre frynsegoder kan lokke mennesker inn i en bedrift, men det alene vil ikke føre til at de ønsker å bli værende.
Jeg tror denne innsikten i trivsel på arbeidsplassen kan overføres til de fleste sosiale relasjoner og situasjoner. Å vise andre at vi ser og setter pris på dem legger grunnlaget for veldig mye godt. Det gjelder også i personlige relasjoner; mellom venner og innad i familier. Hvis vi ønsker gode relasjoner må vi unngå at andre opplever at vi tar dem for gitt.
Noen måter vi kan vise at vi setter pris på de rundt oss:
1. Med ord. Vi trenger ikke kjøpe dyre gaver eller gjøre noe spektakulært for noen for å vise at vi setter pris på dem. Takk dem for oppgaver de utfører eller omsorg de viser, men husk også å takke når de ikke har gjort noe spesielt. Bare vis at du setter pris på dem fordi de er til.
2. Med tid. Inviter dem til å ta en kopp kaffe, spise middag eller gjøre noe annet sammen- bare dere to. Å invitere noen til å bruke tid sammen med deg, vil få dem til å føle seg betydningsfull og verdsatt.
3. Med en ekstra oppmerksomhet. Mange fleiper med at partneren deres bare gir dem blomster når de har dårlig samvittighet ovenfor dem. Men å gi noen blomster eller en annen liten gave er en symbolsk handling som uttrykker takknemlighet, omtanke og noen ganger det vi ikke greier å si med ord!
Jeg hørte om en leder som hadde innsett viktigheten av å sette pris på de som jobbet for han. For å komme inn i vanen gikk han rundt med en liten notatblokk i skjortelomma. Hver dag skrev han dagens dato og ti sirkler på et ark. Hver gang han hadde gitt ros eller anerkjennelse til noen satte han et kryss i en av sirklene. På kvelden sjekket han notatblokken, og om noen av sirklene ikke hadde et kryss, tenkte han gjennom om det var noen han hadde glemt å verdsette den dagen. Ofte avsluttet han dagen med å ta noen telefoner eller sende e-post. Om han ikke kom på noen, ville han gjøre noe spesielt for å vise hvor høyt han verdsatte sin kone og sine barn (jeg håper han gjorde dette uavhengig av hva som skjedde på jobben…) Etter noen måneder hadde det blitt så naturlig for han at han ikke lenger trengte notatblokken.
Noe av det han oppdaget gjennom denne øvelsen var at han følte seg så mye bedre selv! Ikke bare fikk han et bedre forhold til menneskene rundt seg og bedre resultater for bedriften, men han fikk et nytt fokus i livet. Istedet for å fokusere på de negative eller kritikkverdige forholdene han så, ble han fokusert på det positive. Enten du liker det eller ikke så opplever vi alltid mer av det vi fokuserer på – uansett om det er negative eller positivt!
«Vend ansiktet mot solen, så ser du ikke skyene!»
Se det positive i menneskene rundt deg i dag, og la de få vite at du har sett det!
